Velkommen til NJFFs Jaktskytterskole

x

Error message

The pdf.js library could not be found.
Step 1 of 2

Sikkerhet ved bruk av våpen.

Det gjelder å trene inn gode våpenvaner slik at du gjør det rette uten å tenke deg om. Gode våpenvaner skal trenes så godt inn at du blir uvel dersom du eller noen andre bryter dem. Jeg lader for eksempel alltid rifla med fire skudd. En gang kom det bare ut tre. Det var et lite sjokk. Den siste patronen hadde hengt seg opp i magasinet. Kanskje forhindret jeg da et vådeskudd?

Det er lettest og sikrest når du automatisk gjør det rette. Det er alltid krevende å måtte ta seg sammen eller tenke seg om. Tren derfor inn sikre våpenvaner med en gang. Alle våpen har en sikring, men den gir ikke nok sikkerhet. Mekanisk feil eller kraftige slag kan en sjelden gang gjøre at skuddet går av på sikret våpen. Eller enda verre, – du kan glemme å sette den på. Det har skjedd meg. Gode sikringsrutiner blir oftere glemt etter en spennende eller dramatisk situasjon, f. eks da du neeesten fikk skutt en kjempebukk. Derfor må jeg ha sikkerhetsregler i tillegg til sikringen. Dersom du aldri peker på noen med våpenet, så skader du heller ingen om du en gang i livet skulle slippe fra deg et vådeskudd.

 

Her kommer de reglene jeg har trenet inn når jeg holder på med våpen:

  • Jeg henter alltid våpenet i våpenskapet når jeg skal på jakt. Hver eneste gang jeg tar ut et våpen åpner jeg det og sjekker at det er tomt. Deretter kikker jeg gjennom løpet for å se at det er fritt.
  • Geværpipen min peker alltid i ufarlig retning.
  • Jeg tar bare av sikringen i det jeg hever våpenet for å skyte. Senker jeg våpenet tar jeg samtidig sikringen på.

    Her kommer de reglene jeg har trenet inn når jeg holder på med våpen:

  • Jeg henter alltid våpenet i våpenskapet når jeg skal på jakt. Hver eneste gang jeg tar ut et våpen åpner jeg det og sjekker at det er tomt. Deretter kikker jeg gjennom løpet for å se at det er fritt.
  • Geværpipen min peker alltid i ufarlig retning.
  • Jeg tar bare av sikringen i det jeg hever våpenet for å skyte. Senker jeg våpenet tar jeg samtidig sikringen på.
  • Jeg putter bare patroner i våpenet når jeg er i en jaktsituasjon Med en gang jeg er ute av jaktsituasjonen tømmer jeg våpenet for alle patroner. Våpenet er tomt ved alle pauser og under transport. Når flere går sammen mot post, kan vi avtale at den som går først har patroner i magasinet, men ikke i kammeret.
  • Jeg har en syltestrikk rundt kolbehalsen på rifla hele høsten. Jeg drar sluttstykket tilbake og hekter syltestrikken over. Da skrangler ikke sluttstykket, og det faller ikke ut. Alle kan se at rifla er ufarlig.
  • Jeg sjekker alltid at rifla er tom når jeg legger den inn bilen eller tar den ut av bilen eller huset. Det er kanskje unødvendig, men tar bare tre sekunder.
  • Patroner og sluttstykke/forskjefte (vital del) er alltid gjemt vekk når geværet ligger framme f. eks for tørking.
  • Jeg snur meg alltid vekk fra folk når jeg legger i eller tar ut patroner. Jeg åpner sluttstykket når terrenget er slik at det er muligheter for å falle.
  • Jeg ber andre om å åpne sluttstykket når de har glemt det. Det er ille å skyte andre, men det er og trist dersom du selv eller en jaktkamerat blir skutt.


    Reglene er enkle å praktisere. De tar kort tid å gjennomføre og lar seg lett kombinere med praktisk jakt.
     

    På alle skytebaner er det en skyteleder som er ansvarlig for sikkerheten. Følg de beskjeder du får, eller spør om du er usikker. Tomme våpen og åpne sluttstykker lager ikke vådeskudd. Det skal bare være ammunisjon i våpenet når du er på standplass og våpenet peker mot skivene.

    Det er ikke nok at du vet at geværet er tømt for ammunisjon. De rundt skal og se det. Hagla skal være brukket og sluttstykket åpent når du er sammen med andre folk.

    Vær oppmerksom når du bruker våpen. Tenk deg om dersom noe høres eller ser unormalt ut. Var smellen slik den brukte? Var rekylen for svak? Er sluttstykket vanskeligere å få opp eller vanskeligere å lukke? Alt dette kan tyde på feil ved patron eller ved gevær. Stopp skytinga med en gang, og be om hjelp hos en våpenkyndig.

    Bladet Jakt har hatt flere artikler om sikker håndtering av våpen. I Jakt nr 6. 2006 var det en artikkel om våpenskader. Der framkom det at de fleste våpenskader skyldes at jeger ikke følger enkle sikkerhetsregler. Bilde 2 viser et sprengt hagleløp. Her hadde jegeren ikke sjekket at løpet var tomt. Våpenskader med fare for folk er svært sjeldne under jakt.

     

    TETT LØP PÅ VÅPENET

    Når kruttet brenner, bygger det seg opp et voldsomt trykk i kammeret og løpet. Dette trykket presser kula eller haglene ut av hylsa og gjennom løpet. Dersom løpet er tett kan trykket bli så stort at løpet eksploderer. Hagleløpet over viser effekten. Videoen under viser ei hagle som er stukket i myra. Deretter er den spent fast og avfyrt ved hjelp av en snor. Du skjønner selv hva som kan skje dersom dette hadde skjedd med hagla mot kinnet og hendene rundt forskjeftet. Ta alltid en titt gjennom løpet dersom du har falt med våpenet. Jeg tar alltid litt frysetape over munningen dersom jeg jakter i snøvær og med snø i trærne.

     

    Kjøp og oppbevaring av våpen og ammunisjon

    Endelig, du klarte det!! Du har klart jegereksamen, og du gleder deg til høstens jakt. På tide å kjøpe våpen. Men hvilke våpen kan du kjøpe? Er det bare å gå inn i nærmeste våpenbutikk, peke i hylla, dra bankkortet og gå? Hvilke våpen har du egentlig lov å kjøpe? Det må du finne ut av!

    Her kommer en kort gjennomgang regelverket. Når du er ferdig med dette, tar du quizen til kapittel 2. Da har du kontroll på om du har fått med deg det viktigste.

    Du husker best når du finner svarene selv. Svarene finner du i Våpenloven og Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon.

    Du må normalt være 18 år for å få kjøpe våpen. Aktive skyttere eller jegere kan kjøpe eget våpen når de har fylt 16. For pistoler og revolvere må du være 21 og aktiv skytter. Men slike våpen er ikke godkjent til vanlig jakt i Norge, men kan i noen tilfelle brukes til avliving av rev og lignende fanget i felle.

    Normalt kan du som jeger få kjøpe inntil 6 våpen til jakt og trening. Har du behov for flere eller spesielle våpen må du søke særskilt om det. Også løp og låskasse til våpen må du søke om å få kjøpe. Rifler eller kombivåpen med flere løp regnes som ett våpen.

    Når søknaden er godkjent får du tilsendt et våpenkort fra politiet. Det må da alltid ha med når du har våpenet med deg.

     

    HVILKE VÅPEN ER GODKJENT TIL JAKT?

    Du finner svarene i forskriftens § 15. I England kan en skyte trost med luftgevær. Kula forlater geværet med mer enn 300 meter i sekundet og går rett gjennom en kråke. I deler av USA kan en jakte med bue og med pistoler og revolvere. Men du bor i Norge, og her har du bare lov å bruke hagle og rifle med ladning av krutt. Under ordinær jakt og felling kan det bare brukes rifle og haglevåpen med ladning av krutt. Jegere kan ikke bruke verken helautomatiske våpen eller halvautomatiske våpen som har militært preg.

    HVEM KAN SKAFFE VÅPEN, OG HVORDAN GJØR EN DET?

    Har du tatt jegerprøven går det vanligvis greit å kjøpe godkjente jaktvåpen. Har du derimot gått på fylla og slått ned folk på fest er det verre. Da må du forberede deg på en lengre diskusjon med politiet. Vi andre skal være glad for at oppfarende og voldelige folk ikke har tilgang til våpen. Folk som er psykisk ustabile kan og få problemer med å få kjøpe eller ha våpen. Psykiatrien skal melde fra til politiet dersom de har personer til behandling som kan være en fare for seg selv eller andre.

    Du rett til å kjøpe ammunisjon til de våpna du har registrert på våpenkortet du har fått av politiet. Noen skytterlag selger vanlig øvelses- og jaktammunisjon på skytebanen. Du kan få kjøpe der ved å vise våpenkort og legitimasjon.

    Søknadsskjema for våpenkjøp får du hos politiet. En våpenhandler kan hjelpe deg med søknaden. Les mer hos politiet om kjøp av våpen.

     

    OPPBEVARING OG TRANSPORT AV VÅPEN OG AMMUNISJON.

    Heldigvis gikk det greit å få kjøpt våpen. Nå er du på vei heim med en ny rifle, en brukt hagle og en bærepose ammunisjon. Men hvor skal du gjøre av det? Avisutklippet på bilde 3 viser alvoret.
     

    Alle registrerings-pliktige våpen (eller en vital del som f. eks løp, sluttstykke, låskasse) skal oppbevares i et godkjent sikkerhets-skap. Da kommer du i en god vane med å putte alt av våpen, ammunisjon og utstyr inn i skapet etter bruk. Da har du alt på et sted, og ”glemmer” ikke noen haglpatroner innerst i klesskapet, eller noen riflepatroner i siderommet på jaktsekken. Tørk og stell våpenet etter jakt, og deretter er det rett i våpenskapet med herligheten. Ikke la hele våpen tørke samlet. Ta vekk en vital del som du låser ned. Resten tørker du ute av synet for småbarn og nysgjerrige besøkende.

    Du kan oppbevare våpenet og ammunisjonen  i våpenskapet om skapet er godkjent for det. Eller du kan oppbevare ammunisjonen nedlåst et annet sted. Det er en begrensning på hvor mange patroner du kan oppbevare hjemme.

    Du må transportere våpen slik at ingen mistenker deg for ulovlig jakt eller for planlagt ran eller vold. Legg det i bagasjerommet og dekk det til. Våpenet må og transporteres slik at ingen klarer å stjele et helt og funksjonsdyktig våpen. Du må ta med en vital del dersom du forlater det i låst bil.

    Du kan ikke sette igjen våpen og ammunisjon i ubebodd hus eller hytte. Men du kan legge igjen våpen dersom du tar en handle- eller bærtur. Men da tar du med en vital del.

    Flyselskapene vil gjerne ha beskjed når du sender våpen i sekken. Reglene for våpen og ammunisjon på fly endres stadig. Ta kontakt med flyselskapet før du reiser. Våpenforskriften krever at du fjerner en vital del eller sikrer det på annen måte dersom det skal sendes som reisegods.

    Det skal aldri være ammunisjon i et våpen under transport eller oppbevaring.

    LÅN AV VÅPEN.

    Våpen er dyrt. Mange tar jegerprøven, men er ikke helt sikker på om de ender som jegere. Da blir det dyrt å kjøpe rifle til 10.000 kr og hagle til 5.000 kr. En del tar jegerprøven når de går på ungdomsskolen. Foran venter en lang periode med utdanning og kanskje flytting. Da kan det kan bli noen år før det blir skikkelig fart på jaktinga. En dag ringer en onkel og inviterer deg med en helg på rypejakt. Du kan få låne våpen av han. Går det bra?

    Det er lovlig å låne andres våpen. Det forutsetter at eier har lovlig rett til å ha våpenet, og at låner ville ha fått tillatelse til å kjøpe våpen om han hadde søkt. Det vil for eksempel si at du ikke kan låne ut jaktvåpen til en som ikke har jegerprøven, en som er for ung, eller som er fradømt retten til å ha våpen. Et utlån kan gjelde inntil 4 uker.

    Låneerklæringen kommer i stedet for våpenkortet. En må alltid ha med låneerklæringen når en har med våpenet. Det er samme krav til oppbevaring av et våpen enten du eier det eller har lånt det.

Please download and install pdf.js!
SUCCESSFUL
Average score: 0%
Progress: 0%